NIKU har spisskompetanse på kulturminner, og vi utfører store og små oppdrag på vegne av private og offentlig aktører.
Helleristningene ved Daegok-ri og Cheonjeon-ri i Sør-Korea ble nylig innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Dette ble feiret med en internasjonal konferanse i Ulsan i november. Jan Magne Gjerde fra NIKU var blant foredragsholderne og delte erfaringer fra de skandinaviske verdensarvstedene Alta og Tanum.
NIKUs nordområdeavdeling søker etter en forsker/seniorrådgiver innen areal- og ressursforvaltning i nord. Søknadsfrist 4. januar 2026.
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har inngått en rammeavtale med det danske Nationalmuseet om rådgivning og gjennomføring av geofysiske undersøkelser. Avtalen sikrer Nationalmuseet tilgang til NIKUs ekspertise og avanserte metoder for ikke-destruktiv kartlegging av arkeologiske strukturer.
Pressemelding: Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) i samarbeid med Samisk nærings- og utredningssenter (SEG), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Sámi info har inngått avtale med Finnmarkskommisjonen.
Et av bryggehusene i Kjøpmannsgata i Trondheim har fått en digital kopi. I samarbeid med Byantikvaren i Trondheim har NIKU laget en høyoppløselig 3D-modell av deler av bygget, som gir ny innsikt i konstruksjon og tilstand.
En ukjent middelalderbygning har dukket opp bare meter fra Selja kloster. Funnet kan kaste nytt lys over livet og aktiviteten på øya i klostertiden
På den værharde øya Kinn utenfor Florø finner vi Kinnakyrkja. I et stadig våtere klima er det utfordrende å ta vare på dette unike stykket kulturarv. Nå jobber NIKU med å finne gode metoder for å bedre inneklimaet i steinkirken fra middelalderen.
Da Stiftsgården i Trondheim ble bygget i 1778 var idealet steinimiterende fasader, og den opprinnelige gråhvite fargen var et bevisst valg. Det er dette idealet NIKU har anbefalt at bygningen tilbakeføres til.
Ved festningsanlegget og kulturminnet Skansevollene i Trondheim, har arkeologer funnet murverk fra 1600-tallet som gir et mye bedre bilde av hvordan anlegget en gang så ut.
Det er ikke alle forunt få to begravelser. Men i dag, 235 år siden forrige gang, begraves bergverksdirektør Peder Julius Nicolaus Hiort på nytt. Det skjer etter undersøkelse og istandsettelse av hans gravsted, Hiortkapellet på Røros.
14. august 2025 er det 100 år siden Svalbardtraktaten trådte i kraft og ga Norge suverenitet over øygruppen. Traktaten har siden regulert hvordan Svalbard skal forvaltes, med vekt på både natur og kulturarv. Den industrielle kulturarven på Svalbard forteller en viktig historie om menneskelig aktivitet i Arktis – og står i dag overfor store bevaringsutfordringer.
Svalbards kulturmiljø og kulturminner, som Norge har et ansvar for å forvalte på vegne av det internasjonale samfunnet, ødelegges nå raskt av klimaendringer og «siste sjanse»-turisme.
